Fjæra

Sommeren 2016 var jeg på ferie i Nordland. Da var jeg ca 5 måneder gammel og en god del mindre enn nå. I Nordland fant jeg ut at fjæra er en fin ting. Der dukker det opp alskens godsaker som bare ligger der og ber om å bli spist. Derfor benyttet jeg enhver anledning til å kose meg med snusing og godbitjakt i fjæra.

Det som er ekstra spennende med fjæra er at det er som en ny verden hver eneste gang lavvannet setter inn og kysten er klar. Hvem vet hva som kan ha skjedd siden siste jeg var der, kanskje noen nye godbiter har dukket opp?

Hvis jeg fikk velge selv hadde jeg nok bosatt meg ved fjæra, slik at jeg kunne ut å sjekke tilstanden hver dag.

Jeg var faktisk så heldig å finne rester av fersk fisk i fjæra. Store deilige stykker fulle av vitaminer og mineraler, det var digg det!

Da slo jeg meg ned og gnagde og gnagde..

Du lurer kanskje på om det ikke var skummelt med fisk og fiskebein, men det synes ikke jeg. Fisken var fersk og kjøtt og bein hang helt sammen så jeg gnagde den opp bit for bit. Det største problemet var kanskje at det var så masse av den at jeg ikke greide å holde unna.

Faktisk ble eierne mine så bekymret for matinntaket og hvor god og rund jeg ble at vi måtte ta noen turer til steder det var litt mindre mat å finne. I alle fall tror jeg det var det de tenkte når vi dro på tur i stedet for å kose oss i fjæra.

Og det var ganske digg det også, særlig siden dagen var lang og vi kunne gå tur når det måtte passe.

Men da er det også fort å bli litt trøtt, så jeg måtte finne meg i å slappe og ta en blund ganske ofte.

Etter en høneblund var jeg selvfølgelig klar til å ned å sjekke om det var noe nytt i fjæra! Når jeg tenker meg om så skulle jeg nok egentlig ønske at vi hadde en egen liten fjære i hagen der jeg kunne ligge i sola blant tangen og kose meg med fersk fisk flere ganger om dagen..