Her om dagen syntes jeg en av eierne mine hadde vært for lenge inne så jeg stilte villig opp for å få luftet han. Jeg hadde tenkt meg en tur der jeg dro han rundt på alle morsomme steder jeg kunne snuse meg fram til, men akk, slik gikk det ikke.
Først traff vi et menneske, da fikk jeg aller nådigst lov å gå fot og i hvert fall ikke løpe bort å hilse som jeg hadde tenkt.
Så fikk jeg snusen i en katt, de lukter veldig spennende og jeg løper gjerne etter for å sjekke dem ut hvis jeg får sjansen. Det fikk jeg da ikke, så fort jeg prøvde meg på noe ble det jammen fotgåing igjen. Og til alt overmål skulle han da absolutt stille seg opp og se på katten som satt der på andre siden av veien. Det ble litt mye for meg så jeg slet nok litt med å holde fokus på det han mente jeg skulle ha fokus på. Så der stod vi da, eller det vil si, jeg holdt på å koke over av energi mens eieren min skulle sjekke ut katten på avstand. Jeg ville jo bare bort til den fine katten! Men etter hvert fikk jeg litt bakkekontakt og vi kom oss videre. Da var det godt å få lov å snuse litt og få renset sinn og sjel med litt funderinger på hvem og hva som hadde gått langs veien tidligere på dagen.
Nå har det seg slik at eieren min mener jeg bør være lydig. Og i det legger han at jeg skal gjøre som han vil, og ikke som jeg vil. Jeg er ikke enig i det og gjør derfor som jeg vil når det passer meg. Derfor driver vi å trener på at jeg skal gjøre som han vil. Forresten driver jeg å trener han i å gjøre som jeg vil, men det holder jeg litt i det skjulte så det kan jeg ikke skrive om nå.
Men i denne lydighetstreningen inngår å trene i forskjellige miljø. Denne dagen passet det å innom en hundeluftegård. En slik innhegning der hundene gjør som de vil mens eierne må sitte og se på. Dessverre hadde ikke eieren min skjønt det og han hadde også passet på å sjekke at det ikke var andre hunder der. Så der røyk den morroa.
Og av alle morsomme ting vi kunne funnet på der inne var det å gå fot han ville! Fot liksom, hvordan skal jeg få luktet og sjekket ut duftene etter alle som har vært der da? Men det interessante kommer nå. Etter vi hadde trent fot en godt stund og jeg oppførte meg som han mente var passende dro han frem en dummy.
Dummyen kastet han borti grasset, han må jo være gal! Med all lukten som er der etter alle hundene som har vært der. Vanligvis er jeg en skikkelig sprinter ut til dummien, kaster meg over den og sprinter tilbake. Men akk, ikke denne gangen nei. Etter å ha kikket litt på den og snust litt forsiktig på den tok jeg etter en del overbevisning et forsiktig tak i den og listet meg tilbake, jeg bar den som om den skulle være giftig. Men heldigvis vanket det litt godbiter da jeg forsiktig leverte den så neste gang gikk det litt bedre. Og enda litt bedre neste gang.
Men dette viser bare en ting, jeg må bli flinkere til å lære opp eieren min til å kaste dummyene på passende steder! Han må da skjønne at det er vanskelig å hente en dummy som ligger der det har lekt masse hunder samme dag. Jeg har en anelse om at han ikke tenker det samme som meg, men at vi kommer til å trene mer på samme og lignende steder. Han vil jo at jeg skal bli en apportør som henter byttet uansett hvor det lander!
Her er mobilbilde av meg i luftegården! Jeg hadde glemt å instruere om at det måtte med kamera på tur, da må man ta det man har.
PS: Etterpå trente vi litt i skogen rett utenfor luftegården, da var jeg meg selv igjen! Full fart ut, snapper opp dummien og full fart tilbake! Det er noe jeg elsker og jeg blir skikkelig stolt når jeg kan komme tilbake med det som skal hentes inn! Men, som du skjønner, det er ikke alltid like lett, noen ganger er det ikke så lett å holde fokus akkurat der det burde være.