Publisert

Båttur

Ehmm, er dette trygt?

I helgen har jeg vært på båttur. Det var første gangen i båt i år, men jeg har jo trent litt på båtlivet før. Svømmevest har jeg også, det er ganske kjekt å ha selv om jeg er en dyktig svømmer. Vesten har også handtak så jeg kan løftes opp etter vesten hvis det skulle være nødvendig.

Å hoppe ned på båten fra brygga var ingen sak. Jeg må derimot si det var litt skummelt å skulle hoppe videre fra dekk og ned i et ganske mørkt hull så der valgte jeg rett og slett min egen måte. Jeg hoppet like godt opp på kalesjen på båten i stedet for inn døra og ned, lite populært kan man si. Jeg ble fort løftet ned på rett sted og eierne mine tok hintet, det var alt for varmt til å kjøre rundt med taket oppe på en slik fin dag!

I starten syntes jeg bråket fra motoren og alle luktene var litt ubehagelige, så jeg tenkte det var best å henge litt sammen med eierne mine.

Men så fant jeg ut at det var like greit å bare legge seg ned og slappe av.  Jeg fikk ligge oppe i et sete med tepper på så det var riktig så koselig. Det eneste var at det ble veeeldig varmt med redningsvest og streikende sol.

Drømmer..

Det var riktig koselig ute på vannet og jeg synes fuglene som svømmer rund er spesielt interessante. Og etter hvert ble det jo en tur på land for å sjekke ut nye trakter, mange spennende stede å oppdage rundt forbi!

Slapper av

Heldigvis blei det også tid til en badestopp. Og det på favorittbadestedet mitt der jeg kan vasse rundt og kose meg. Går jeg lenger ut kan jeg ta meg en svømmetur og det ble det mye av i dag. Deilig å svømme rundt og kjøle seg ned!

Men skulle du sett, det var jo litt gress på vannoverflaten, det måtte jeg jo prøve å plukke opp. Noe som ikke gikk så bra, jeg hadde glemt at jeg ikke er en hval som kan fylle munnen og halsen med vann, så det endte i hosting og harking kan man si. Best å holde seg til ender og dummyer ser det ut til!

Gleder meg til neste båttur, hvem vet hva slag spennende ting som kan dukke opp!

Full fart på vannet

 

Publisert

Hverdagstrening – katter og lukter

Her om dagen syntes jeg en av eierne mine hadde vært for lenge inne så jeg stilte villig opp for å få luftet han. Jeg hadde tenkt meg en tur der jeg dro han rundt på alle morsomme steder jeg kunne snuse meg fram til, men akk, slik gikk det ikke.

Først traff vi et menneske, da fikk jeg aller nådigst lov å gå fot og i hvert fall ikke løpe bort å hilse som jeg hadde tenkt.

Så fikk jeg snusen i en katt, de lukter veldig spennende og jeg løper gjerne etter for å sjekke dem ut hvis jeg får sjansen. Det fikk jeg da ikke, så fort jeg prøvde meg på noe ble det jammen fotgåing igjen. Og til alt overmål skulle han da absolutt stille seg opp og se på katten som satt der på andre siden av veien. Det ble litt mye for meg så jeg slet nok litt med å holde fokus på det han mente jeg skulle ha fokus på. Så der stod vi da, eller det vil si, jeg holdt på å koke over av energi mens eieren min skulle sjekke ut katten på avstand. Jeg ville jo bare bort til den fine katten! Men etter hvert fikk jeg litt bakkekontakt og vi kom oss videre. Da var det godt å få lov å snuse litt og få renset sinn og sjel med litt funderinger på hvem og hva som hadde gått langs veien tidligere på dagen.

Nå har det seg slik at eieren min mener jeg bør være lydig. Og i det legger han at jeg skal gjøre som han vil, og ikke som jeg vil. Jeg er ikke enig i det og gjør derfor som jeg vil når det passer meg. Derfor driver vi å trener på at jeg skal gjøre som han vil. Forresten driver jeg å trener han i å gjøre som jeg vil, men det holder jeg litt i det skjulte så det kan jeg ikke skrive om nå.

Men i denne lydighetstreningen inngår å trene i forskjellige miljø. Denne dagen passet det å innom en hundeluftegård. En slik innhegning der hundene gjør som de vil mens eierne må sitte og se på. Dessverre hadde ikke eieren min skjønt det og han hadde også passet på å sjekke at det ikke var andre hunder der. Så der røyk den morroa.

Og av alle morsomme ting vi kunne funnet på der inne var det å gå fot han ville! Fot liksom, hvordan skal jeg få luktet og sjekket ut duftene etter alle som har vært der da? Men det interessante kommer nå. Etter vi hadde trent fot en godt stund og jeg oppførte meg som han mente var passende dro han frem en dummy.

Dummyen kastet han borti grasset, han må jo være gal! Med all lukten som er der etter alle hundene som har vært der. Vanligvis er jeg en skikkelig sprinter ut til dummien, kaster meg over den og sprinter tilbake. Men akk, ikke denne gangen nei. Etter å ha kikket litt på den og snust litt forsiktig på den tok jeg etter en del overbevisning et forsiktig tak i den og listet meg tilbake, jeg bar den som om den skulle være giftig. Men heldigvis vanket det litt godbiter da jeg forsiktig leverte den så neste gang gikk det litt bedre. Og enda litt bedre neste gang.
Men dette viser bare en ting, jeg må bli flinkere til å lære opp eieren min til å kaste dummyene på passende steder! Han må da skjønne at det er vanskelig å hente en dummy som ligger der det har lekt masse hunder samme dag. Jeg har en anelse om at han ikke tenker det samme som meg, men at vi kommer til å trene mer på samme og lignende steder. Han vil jo at jeg skal bli en apportør som henter byttet uansett hvor det lander!

Her er mobilbilde av meg i luftegården! Jeg hadde glemt å instruere om at det måtte med kamera på tur, da må man ta det man har.

Nala luftegård

PS: Etterpå trente vi litt i skogen rett utenfor luftegården, da var jeg meg selv igjen! Full fart ut, snapper opp dummien og full fart tilbake! Det er noe jeg elsker og jeg blir skikkelig stolt når jeg kan komme tilbake med det som skal hentes inn! Men, som du skjønner, det er ikke alltid like lett, noen ganger er det ikke så lett å holde fokus akkurat der det burde være.

Publisert

Svømming på klinikk Soleo

I vinter har jeg vært så heldig å ha svømmetimer på Klinikk Soleo. Det har vært både gøy og veldig deilig gjennom en kald vinter. Jeg hadde først en prøvetime, og fra første sekund merket jeg at dette er noe for meg.

Eierene mine er opptatt av å holde meg frisk og forebygge skader, så det var nok mye grunnen til at jeg fikk et klippekort på svømmetimer. Det fine med Klinkkk Soleo er at vi fikk grundig opplæring i starten med instruktør så vi skulle lære å gjøre det riktig, og vite når jeg var klar for motstrøm. Jeg er en spreking så i starten ble jeg ikke sliten, men når vi begynte med motstrøm i bassenget da måtte jeg jobbe litt og tok det som en fin treningsøkt.. da ble jeg god og sliten.

Det finnes mange gode grunner til å svømme med hund i basseng:

– Det motvirker stivhet

– Bygger muskler

– Gir økt bevegelighet i ledd.

– Bra for hjerte og lunger

-Bedre kondisjon

Og mange flere grunner.

Vi har også benyttet anledningen til å øve på litt forskjellige ting når jeg har svømt. Jeg som trener for å bli en god jakthund og skal hente ender må kunne holde meg i ro ved vannet. Akkurat det har ikke vært noe problem for vi øvde mye på ro ved vann som valp.. men man kan jo aldri slutte å øve på det, så det har vi også gjort ved bassenget. Jeg skal også kunne hente ting i vannet og ikke riste meg før jeg har avlevert det jeg har hentet, og det har vi øvd mye på i bassenget. Jeg har enda noen timer igjen på klippekortet mitt, så jeg gleder meg allerede til neste svømmetime.

Jeg kan virkelig anbefale svømming på klinikk Soleo og andre basseng om dere ikke bor i nærheten.

Publisert

Fjæra

Sommeren 2016 var jeg på ferie i Nordland. Da var jeg ca 5 måneder gammel og en god del mindre enn nå. I Nordland fant jeg ut at fjæra er en fin ting. Der dukker det opp alskens godsaker som bare ligger der og ber om å bli spist. Derfor benyttet jeg enhver anledning til å kose meg med snusing og godbitjakt i fjæra.

Det som er ekstra spennende med fjæra er at det er som en ny verden hver eneste gang lavvannet setter inn og kysten er klar. Hvem vet hva som kan ha skjedd siden siste jeg var der, kanskje noen nye godbiter har dukket opp?

Hvis jeg fikk velge selv hadde jeg nok bosatt meg ved fjæra, slik at jeg kunne ut å sjekke tilstanden hver dag.

Jeg var faktisk så heldig å finne rester av fersk fisk i fjæra. Store deilige stykker fulle av vitaminer og mineraler, det var digg det!

Da slo jeg meg ned og gnagde og gnagde..

Du lurer kanskje på om det ikke var skummelt med fisk og fiskebein, men det synes ikke jeg. Fisken var fersk og kjøtt og bein hang helt sammen så jeg gnagde den opp bit for bit. Det største problemet var kanskje at det var så masse av den at jeg ikke greide å holde unna.

Faktisk ble eierne mine så bekymret for matinntaket og hvor god og rund jeg ble at vi måtte ta noen turer til steder det var litt mindre mat å finne. I alle fall tror jeg det var det de tenkte når vi dro på tur i stedet for å kose oss i fjæra.

Og det var ganske digg det også, særlig siden dagen var lang og vi kunne gå tur når det måtte passe.

Men da er det også fort å bli litt trøtt, så jeg måtte finne meg i å slappe og ta en blund ganske ofte.

Etter en høneblund var jeg selvfølgelig klar til å ned å sjekke om det var noe nytt i fjæra! Når jeg tenker meg om så skulle jeg nok egentlig ønske at vi hadde en egen liten fjære i hagen der jeg kunne ligge i sola blant tangen og kose meg med fersk fisk flere ganger om dagen..

Publisert

Apporttrening ved vann

Jeg har litt ambisjoner om å bli flink på apportere, det er liksom det som er spesialiteten til rasen min. Men for å bli god på det må det trenes. Og jeg trener så godt jeg kan, og jeg vil gjerne hente alt som hentes kan. Men jeg har fått litt forbud der, akk så kjedelig! Jeg får ikke lov å hente pinner, sko, håndklær, bamser (utenom min egen spesielle da), katter, fugler, steiner, flasker eller annet som ser fristende ut! Men til gjengjeld har jeg en haug med dummyer som jeg får lov å hente, men dessverre ikke når det passer meg, men når det passer eierne mine.
Jeg elsker å hente, og det er veldig vanskelig å holde seg i ro når det dukker opp noe å hente. Men jeg har trent på å holde meg rolig helt siden jeg var valp, så jeg synes det går ganske bra 🙂 Når jeg skal hente noe får jeg signal fra føreren min, og da gir jeg alt! Da er det full fres ut for å lete. Når jeg finner noe spennende, for eksempel en dummy, er det full fart tilbake igjen! Når jeg kommer tilbake til føreren min er det om å gjøre å oppføre seg. Dummyen skal nemlig serveres galant i hendene til føreren slik at den ikke flyr sin vei. Noen har sagt at dummyene egentlig er fugler men det skjønner jeg godt at de ikke er, de kan absolutt ikke fly uten hjelp fra en kaster.
Nå var dette litt avsporing fra det jeg egentlig skulle skrive om, nemlig apporttreningen. I videoene under trener jeg på å hente dummy i skogen, på kanten mellom ei myr og et lite tjern. Der jeg henter dummyen helt i vannkanten får jeg hele bakken til å riste siden myrkanten ligger å flyter på vannet. Noen synes det er vanskelig å hente noe ved vannet siden det kan være fristene å ta seg en dukkert. Det synes ikke jeg, det er da ikke noe poeng med en dukkert når man kan hente en dummy! Dessuten hadde jeg allerede fått meg en dukkert før vi begynte å trene så da var det i hvert fall ikke noe poeng å hoppe uti. Videoene går i halv hastighet sånn at jeg kan studere stilen min godt, det er alltid fint å se hva jeg kan finpusse på til neste gang! Jeg ser jeg må huske å gripe godt midt på dummyen, dummyene trives visst best med å bli båret på midten.

Publisert

Skitur på Svanstul

Minner fra mars 2018:

Jeg elsker å gå på ski og særlig hvis jeg får løpe fritt i dragselen min. Det vil si, jeg liker best å løpe på egne bein mens menneskene går på ski. Hvis eieren min er litt treg drar jeg så godt jeg kan, men det er ikke så lett å dra rundt på et menneske som er 3 ganger så tungt som meg! Hvis jeg blir for ivrig, eller det vil si, for at jeg ikke skal bli for ivrig, må jeg stadig vekk gå på siden uten å dra. Det er rett og slett forferdelig irriterende, for jeg vil jo bare løpe!
Jeg synes selv jeg har blitt ganske flink til å oppføre meg i skisporet. Jeg løper alltid ved siden av sporet, på ytterkanten der menneskene bruker stavene sine. Hvis føreren min vil at jeg skal over på andre siden, for eksempel når vi tar igjen noen vi vil forbi, eller møter noen i vårt spor, kommanderer han meg over på andre siden og jeg løper da selvfølgelig ved siden av sporet der også, slik at sporet er slett og pent til neste hund. Dessuten er det mye bedre å løpe fort ved siden av sporet, da slipper jeg å treffe kanten på sporet og tråkke skjevt hele tiden.
Her er en film fra en runde rundt Svanstulflottene, det er en fantastisk fin runde og de gjør en kjempejobb med å lage gode løyper på Svantul så der vil jeg gjerne på tur så ofte jeg kan. Filmen går i halv hastighet, jeg dilter da ikke rundt som det til vanlig!

Her er forresten en film der jeg har tar meg en liten galopp, også i halv hastighet:

Ellers er jeg nøye på å varme opp og å gå meg ned når jeg er ute på skitur! Det er ganske hardt arbeid, og jeg ønsker ikke å skade meg fordi jeg løper rundt som en tulling uten å ha fått kroppen skikkelig i gang. Så før vi en sjelden gang tar oss en skikkelig galopp som på filmen sørger vi for å være godt i gang og også at vi har god tid til og roe ned etterpå. Vi er også nøye på å ta det med ro i nedoverbakker. Jeg synes det er kult å løpe alt jeg kan nedover, men det er visstnok ikke noe særlig bra for kroppen. Så det ender som regel med at den kjipe føreren jeg drar på bremser alt han kan så jeg ikke skal skade meg. Det er jo smart tenkt, men akk så kjedelig! Jeg tror heller det er han som er redd for farta jeg kan få til når jeg langer ut for fullt, hehe 😉

Publisert

Varmt!

Nala er ikke så glad i varme sommerdager, da blir hun raskt varm og sliten. Når gradestokken nærmer seg 25 grader, da trenger hun å ta det ganske rolig når dagen er på det varmeste. Vi passer på å gå morgen turen tidlig når det er varmt, og kveldsturen sent. Vi prøver også og legge inn et bad eller tre på turene så hun får kjølt seg ned. Passer også på å ta turen i et tempo som passer til varmen.

Viktig å huske på at asfalt blir veldig varmt i sommervarmen, så lurt å unngå det så ikke hunden brenner potene sine.

Treningen gjør vi ofte på kvelden, eller finner et sted i skogen som det ikke er for varmt. Ellers så synes hun det er helt topp å kjøle seg ned i vannet med en vannapport.

Publisert

Velkommen

Hei og velkommen til min blogg.

Hvem er jeg? Jeg heter Nala, født i februar 2016 og er en jaktlabrador. Jeg kommer fra Østfold men bor i Telemark. Mamma min er svensk, og pappan min er fra England men bor i Danmark.

Jeg trener mest jakt, men liker også godt å holde på med spor og rundering. Jeg er en aktiv hund som er mye på tur og er med på alt som er gøy.

Denne bloggen kommer til å handle om livet mitt sammen med eierene mine. Hvordan vi trener for å nå de målene vi har i jakt, og hvordan livet som jaktlabrador er.

Håper du har lyst til og følge oss.